Fordi Min jobber seint, pleier jeg alltid å lage middag. Noen ganger er det helt ok, andre ganger er jeg møkklei av å tenke ut spennende mat av grunnleggende ingredienser.
I går kom bestevenninna mi, Geeba, hjem fra det kalde nord. Vi hadde ikke sett hverandre siden i sommer, og det var på tide med en real jente-ettermiddag. Vi spiste indisk mat sammen, vimset i sentrum og dro hjem for å se på det nyoppussede huset vårt og drikke te.
Leieboeren vår våknet etter ettermiddagsdvalen, og jeg ga han i oppdrag å lage middag til seg selv og mannen min, fordi jeg skulle avgårde igjen på skolens juleball. Han tok oppgaven på strak arm og fant fram kjøttdeig, ost og gulrøtter.
Da jeg kom hjem etter en kveld med Titanic og Hey yo Captain Jack, var Min i dyp dvale. I morges derimot, kunne han skikkelig skryte av lasagnen leieboeren vår hadde laget. Det var "fucking delicious", mente han.
Hvordan skal jeg reagere på en sånn opplysning? Skal jeg slå meg til ro med at andre kan lage mat mannen min digger helt hemningsløst? Innse at jeg ikke er den beste og lage fiskesuppe til middag i dag? Eller skal jeg overgå "fucking delicious" lasagne med bacon-garlic-turkey-bonanza?
Det ble det sistenevnte!
I en rund kakeform, denne av silikon, en pakke bacon legges ut for å dekke bunnen og sidene.
1 neve chips
1 gul løk
2 stenger selleri
2 egg
1 neve spinat
hvitløk
sitronpepper
Hakk grønnsakene og løken med blender,
bland alt sammen til en herlig gugge.
Slik så kjøttpuddingen ut før en ny pakke med bacon ble lagt på som lokk.
Steik dette underverket i ovnen ved 180 grader, la det stå inne i ca time.
Dette er slik bonanzaen så ut etter jeg skar ut et stykke. Snadder!
Jeg laget en salat av spinat, agurk, rødløk, selleri og fetaost til middagen. Mens jeg holdt på, kom Min hjem fra jobb, og han fikk lage sin egen couscous som høykarbo-tilbehør.
Jeg tror nok at jeg fremdeles kan lage "fucking awesome" mat, selv om leieboern er dyktig på kjøkkenet.
No comments:
Post a Comment